Møte med Finnmark. April 2023.

 

Vårminner 2021

 

SOMMERMINNER

Der er blitt mange fuglefotografer etter hvert som de digitale kameraene har fått forbedret yteevne og objektiver med lange brennvidder er lett tilgjengelige. Men naturen byr på mer enn fugler. Bruker man øyne og er i stand til å bøye knærne, så finnes det fremdeles vakre blomster på marken. Bytt gjerne telelinsene ut med et makro objektiv innimellom.

Håtangen vinterstid

Vipa, snart en sjelden fugl på Jæren?

KVINANDA EN VAKKER VINTERGJEST PÅ JÆREN

Nå i slutten av mars og utover i april er kvinanda i gang med kurtise og forberedelser til ny hekkesesong. I åpne råker liker fuglene seg, ofte like ved iskanten. Lyden av kvinende vingeslag og kurtise fyller den kalde vårlufta. En skal nærme seg forsiktig for ikke å skremme fuglene, og aller helst skjule seg noe. For meg som rogalending er det alltid en spesiell opplevelse å ha nærkontakt med denne vakre andefuglen.

JÆRHARE
Lepus timidus

Ingen vet hvor haren hopper, heter det. Men nå vet jeg om to som villig lot seg fotografere. Har lenge forsøkt å fange jærharen i søkeren, men har alltid vært litt for sein med fokus og utløser. Et øyeblikk, og så borte vekk. Det er særlig den særegne vinterdrakta til jærharen jeg har ønsket å få bilde av. Som kjent blir den ikke helt hvit om vinteren i motsetning til haren i resten av landet. En tilpasning til det milde vinterværet her på Jæren. Nå håper jeg på noen dagen med litt snø eller rimfrost i graset. Da vil jeg forsøke meg igjen.

RØRDRUM
Bittern
Botaurus stellaris

Sjelden gjest på Sørvestlandet.

Vinteren for vel ti år siden hadde vi en større invasjon av rørdrum her i Rogaland. Nå har denne merkverdige fuglen på ny dukka opp i fylket med observasjoner både sør og nord for Boknafjorden.

Som flere andre fugleinteresserte, tok jeg turen til Ålgård i håp om å se og kanskje få bilde av gjesten. Og fuglen fant jeg i Berlandshølen. men desverre godt gjemt bak i takrørskogen. Med lang tele (500+1,4x) og cropkamera (1,6) håpet jeg lenge å få øyekontakt med fuglen. Langsomt, veldig langsomt tok den noen steg, men fotografering virket håpløst. Jeg sette meg litt skjult i terrenget med kamera på stativ.

Så plutselig virket fuglen litt skremt. Den strekte halsen og tok noen raske skritt mot meg. Noen raske skritt til før den småløp ut fra sitt gode skjul. Da fikk jeg den foran meg helt åpent på isflaten med takrør i bakgrunnen. Perfekt. Den var tydelig skremt. Ingen andre fugletittere i nærhetetn, så hva kunne det være? Rovfugl i lufta, eller var det meg den var blitt var? Så fløy den over til Hølen. Da jeg hadde pakka ned utstyret, fikk jeg forklaringen. En stor svart katt dukka opp i sivkanten.
Ps. Legg merke til den defekte, skadde venstre foten.

MÅR OG EKORN

Det er ikkje ofte eg møter mår på Jæren, men under foring og fotografering av ekorn og småfugler dukka ein mår opp i trekronene over meg der eg sat uten kamuflasje og kasta hasselnøtter til ekorna.
Måren var svært forsiktig og heldt seg høgt over bakken. Lyset var vanskelig for fotografering med sol og store kontrastar. Helst smaug han seg fram via tette grantrær. Det såg ut til at han leita etter ekornreir som det er mange av i skogen. Innimellom måtte måren passere både bjørke- og furutrær. Då fekk eg fokus og kunne i det minste få prov på at dyret verkeleg var ein mår, og det med mange turgåarar og joggarar i skogen.