VAKTSOMT BLIKK

En mink kom forsiktig mot meg fra sitt skjul i takrøyrskogen. Våre øyne møttes et lite øyeblikk.

NÅR KOMMER GJØKEN?

Lurer litt på når gjøken dukker opp rundt om i landet. Normalt venter en at det skjer i mai.

Tar gjerne imot tips om når DU hører gjøken første gang i år

MYRFUGLANE

Soleiehov

Torvmyrull

Sørlig myrsnipe

Rødstilk

Enkelbekkasin

Når våren melder si kome, må eg ha enin tur til "mi" våtmark" for å sjå på myrfuglane. Dei er etter kvart blitt sjeldnare på Jæren, og ein må helst ha lokal kjennskap til terrenget for å finne dei. Her eit lite knippe...

GRÅGÅSA

Endelig er grågåsa tilbake i Frøylandsvatnet på Jæren. Der har ho hekka dei siste to? åra, og jeg håper det blir ein ny hekkesesong ved vatnet for fleire par. I går var det over 20 fugler å sjå på begge sider av vatnet. Ellers er vårfølelsen på plass når tjeld, sangerke og vipe leder an i sangkoret der ute...

FORFALL

Det gamle huset på Orre er klar for å avslutte sin historie. Det er rart at dette gamle forfalne apellerer til oss som fotografer som motiv.

LAKSENDER I HØLEN

Hvem som gav den navnet, kjenner jeg ikke til. Men dyktig til å fange fisk (les laksyngel) er laksanda. Se på nebbet til hunfuglen på iskanten. Det er skapt til å ha et fast grep på glatte småfisker. Figgjo-vassdraget har god laksebestand. Ikke rart at laksanda overvintrer her. I Hølen på Ålgård varierer den gjerne kosten med brødspising sammen med stokkendene.
Noe overrasket ble jeg da jeg observerte paring den 7. januar. Det kan neppe være tegn på at egglegging er nær forestående. Trolig mer en markering av at paret holder sammen. Det er langt flere hanner enn hunner i området og tidvis beiling og slosskamper mellom hannene.

SVOLTNE STOKKENDER

Endene sliter i kulden. Her på Bryne lander flokker med stokkender i villahager på leit etter mat.

Dette bildet tok jeg ut kjøkkenvinduet i dag tidlig. 10-20 ender på besøk. Må visst i butikken å kjøpe billig kneipbrød!

UVENTA MØTE

Plutselig satt spurvehauken der. Vi var begge opptatt av en vinterkald sivspurv som søkte frø i marehalmen. Jeg lå langflat på magen med spurven bare 5-6 meter unna. Slik hadde jeg ligget noen lange minutter på snøen og kjente at frosten trengte inn gjennom våt dongri og fikk lårmusklene til å stivne. Så i et glimt rett ute til venstre, bare 10-15 meter unna, landet hauken med blikk for den lille skapningen jeg hadde i søkeren. Få sekunder seinere startet jakten, over meg og bakover. Lynraskt. Jeg tror ikke jakten gav resultat.
Egentlig var det havet, skyene og jærlandskapet som var motivene denne kalde desemberdagen.

HØNSEHAUK

Det får våge seg. Enda en gang hønsehauk på web. Ikke særlig originalt lenger. Men heldigvis kanskje, dukker denne kraftfulle og rå villmarksfuglen fremdeles opp foran kamuflasjene til ivrige naturfotografer. Selv på flate Jæren med en skogdott her og der slengt utover jordbrukslandskapet, møter vi hønsehauken. Her skaffer den seg lett mat gjennom vinteren, og sommerstid er hauken relativt vanlig hekkende i dette fruktbare mosaikklandskapet som er så rikt på fugler. I en liten granskogklynge hadde nok hauken fått fram to unger som tigget mat denne kalde november morgonen.

SIDENSVANS

Så, endelig fekk me besøk av denne vakre fuglen. Du silkestjert med gull og purpur i kledningen. Din skaper hadde sans for design og var sikkert i godlage då skissene av deg vart sette på papiret...