Det gamle huset på Orre er klar for å avslutte sin historie. Det er rart at dette gamle forfalne apellerer til oss som fotografer som motiv.
17/01/2011
FORFALL
Det gamle huset på Orre er klar for å avslutte sin historie. Det er rart at dette gamle forfalne apellerer til oss som fotografer som motiv.
08/01/2011
LAKSENDER I HØLEN






Hvem som gav den navnet, kjenner jeg ikke til. Men dyktig til å fange fisk (les laksyngel) er laksanda. Se på nebbet til hunfuglen på iskanten. Det er skapt til å ha et fast grep på glatte småfisker. Figgjo-vassdraget har god laksebestand. Ikke rart at laksanda overvintrer her. I Hølen på Ålgård varierer den gjerne kosten med brødspising sammen med stokkendene.
Noe overrasket ble jeg da jeg observerte paring den 7. januar. Det kan neppe være tegn på at egglegging er nær forestående. Trolig mer en markering av at paret holder sammen. Det er langt flere hanner enn hunner i området og tidvis beiling og slosskamper mellom hannene.
29/12/2010
SVOLTNE STOKKENDER
06/12/2010
UVENTA MØTE




Plutselig satt spurvehauken der. Vi var begge opptatt av en vinterkald sivspurv som søkte frø i marehalmen. Jeg lå langflat på magen med spurven bare 5-6 meter unna. Slik hadde jeg ligget noen lange minutter på snøen og kjente at frosten trengte inn gjennom våt dongri og fikk lårmusklene til å stivne. Så i et glimt rett ute til venstre, bare 10-15 meter unna, landet hauken med blikk for den lille skapningen jeg hadde i søkeren. Få sekunder seinere startet jakten, over meg og bakover. Lynraskt. Jeg tror ikke jakten gav resultat.
Egentlig var det havet, skyene og jærlandskapet som var motivene denne kalde desemberdagen.
29/11/2010
HØNSEHAUK

Det får våge seg. Enda en gang hønsehauk på web. Ikke særlig originalt lenger. Men heldigvis kanskje, dukker denne kraftfulle og rå villmarksfuglen fremdeles opp foran kamuflasjene til ivrige naturfotografer. Selv på flate Jæren med en skogdott her og der slengt utover jordbrukslandskapet, møter vi hønsehauken. Her skaffer den seg lett mat gjennom vinteren, og sommerstid er hauken relativt vanlig hekkende i dette fruktbare mosaikklandskapet som er så rikt på fugler. I en liten granskogklynge hadde nok hauken fått fram to unger som tigget mat denne kalde november morgonen.
25/10/2010
SIDENSVANS
TID FOR Å HAUSTE
24/08/2010
NM I FRIIDRETT 2010















Å fotografere idrett er fin øvelse til actionbilder i naturen. Da kan fotograf og utstyr settes på prøve. Med ny Canon 7D ville jeg finne ut hvordan kameraet skulle stilles inn for å få serier med skarpe bilder av idrettsutøvere i rask bevegelse. Av objektiv hadde jeg med 300/2,8 og 100-400 /4.o-5,6. Sistnevnte var mest anvendelig, og utstyret leverte stort sett skarpe bilder. Iso 400/800 gav lukkertider fra 1/250s til 1/2000s alt etter lysforholdene. Alle bilder ble tatt i jpg. Autofokusen virket svært bra.
Noen begrensninger i fotograferingen ble det siden jeg bare var publikummer. Ofte hadde jeg en flokk pressefolk og ulike arrangører rundt utøverne. Det gjorde komposisjonen vanskelig. Dessuten var det umulig å få de beste kameravinklene...
Over kan du se et lite utvalg bilder uten nærmere kommentarer.
19/08/2010
HOGGORM


Der er sjelden jeg møter hoggorme når jeg er ute på tur. Men her om dagen besøkte jeg et sted hvor jeg hadde møtt hoggormen tidligere i sommer. Og til min overraskelse lå den igjen på samme sted i solvarmen.
Sky var den, men med stor forsiktighet fikk jeg likevel komme så nær at 100 mm makro gav et fint utsnitt.
06/08/2010
VADEFUGL PÅ TREKK

Polarsniper

Tundralo

Sandlo

Brusfugl og polarsnipe
Besøkte Nærlandstranda i dag. Fugletrekket langs kysten er godt igang. Nå tidlig i august, har mange fugler sommerdrakta intakt eller rester av den. Det betyr meir fargar, men også fugl som er vanskelegare å kome på fotohald. Merka fort at fuglane var ekstra på vakt og fekk forklaringa ganske fort. Det var andre på meir dødeleg jakt enn eg på stranda. Flere gonger kom ein ung vandrefalk susande. Reaksjonen var umiddelbar og voldsom. Alle med vinger var i lufta i samme sekund og i samla flokk. Den uerfarne vandrefalken bomma kvar gong så langt eg kunne sjå frå kamuflasjen min.
Subscribe to:
Posts (Atom)








